Forventninger til deg selv som forelder

Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Sovende Børn.

Moonboon jobber tett med NGO, Sovende Børn og deres team av spesialister, for å gi oppdaterte, relevante råd og veiledning om baby- og barnesøvn. Les mer om Sovende Børn nederst i innlegget.

 

Å få barn er en livsomveltende endring, og det kan skape utfordringer for deg og dine forventninger til deg selv. Legger man da til manglende søvn, som sikkert også blir avbrutt av den lilles behov for omsorg, så er det lett å forestille seg at man kan bli presset. 

Så hvordan stiller du eller dere best i forhold til situasjonen – og kan du på noen måte forberede deg på denne nye situasjonen? Det skal Mia Bjørnfort fra Sovende Børn se på i denne artikkelen.

 

Forventning nr. 1: Å sove som en baby

Barn er forskjellige og har individuelle søvnbehov. Sånn er det bare. «Sove som en baby» er et vidt begrep, som vi har beskrevet i artikkelen «Hva er normal babysøvn?».

Nøkkelen til å forstå – og akseptere – babysøvn er sannsynligvis at det rett og slett ikke finnes noen klar definisjon på hvordan en baby sover. Og du kan derfor forvente å bli overrasket – uansett hva.

 

Forventninger vs. virkelighet

Noen foreldre gjør barnerommet klart med spilledåsen med den beroligende vuggesangen, stolen til nattmating, stelleplassen og dempet belysning. Du er mer enn klar – men babyen skriker om du så mye som prøver noe annet enn hud-mot-hud på sofaen eller sengen, kanskje med brystet i munnen konstant. 

Forventninger til hvordan det er å ha en nyfødt eller en liten baby kan være ganske langt unna virkeligheten, spesielt hvis forventningene stort sett stammer fra vakre Instagram-bilder med fargekoordinert dekor med dagens trender. 

Allerede her kan dere som foreldre godt bli litt slått ut. Kanskje dere hadde en forventning om hvordan og hvor babyen skulle sove? At dere bytter på å holde babyen, at bestemor ville komme noen ganger i uken for å hjelpe til – og at nattevåkingene ville være tøffe, men utholdelige så lenge dere støttet hverandre.

 

Å føle at du har mistet oversikten – eller kontrollen

Hvis virkeligheten viser seg å være en helt annen, kan noen foreldre oppleve en følelse av tap av kontroll. Ikke fordi du egentlig har mistet kontrollen, men fordi du trodde ting ville være på en bestemt måte og at du nå må tilpasse deg noe annet. Noe du kanskje ikke er forberedt på.

Noen foreldre reagerer med forsøk på økt kontroll, for eksempel ved å google dags- eller søvndagbøker for å skape en slags forutsigbarhet – og en følelse av å ha gjenvunnet kontrollen.

Forskning viser at denne fremgangsmåten fungerer for noen. Babyen deres aksepterer den nye strukturen uten mye protest, noe som gir foreldrene mestringsfølelse. For foreldre med en baby som ikke er tilhenger av denne typen struktur og som trenger en mer tilpasset og flytende dagsrytme, vil denne tilnærmingen bare være enda en forventning som ikke blir oppfylt.

Da er man enda dårligere stilt. Nå har selve forsøket på å gjenvinne kontrollen mislyktes – og det er lett å falle tilbake til en følelse av at man faktisk ikke aner hva man gjør med babyen.

 

Vink farvel til forventningene – i hvert fall de som stresser deg

Forventninger kan skape et press hvis man ikke klarer å tilpasse dem til sin nåværende situasjon. En slik forventningsavstemming kan handle om både hvordan babyen finner veien til søvnen, hvor babyen sover – og hvordan man som forelder takler den uforutsigbare babysøvnen. 

Kanskje hadde du tanker om koselige trilleturer, men oppdager at babyen heller foretrekker å være i bæresjalet pakket godt inn i en stor genser eller jakke. Kanskje dere hadde sett for dere å legge babyen i egen seng i sitt eget rom fra starten av, men ender opp med å dele dere opp, slik at babyen sover i (dobbelt)sengen den første delen av natten, før babyen legges over i en hengevugge med motoren kjørende på maks.

Du kan i stor grad lette presset på deg selv ved å tilpasse deg den faktiske situasjonen du er i – og si farvel til alle forventninger. Du kan uansett ikke bruke dem til så mye.

 

Ærlige samtaler kan gi uventet støtte

Når babyen til søsteren din bare sov – hvorfor våkner babyen din? Og hvorfor kan mødrene i barselgruppen begynne å trille, mens din ligger putrer uten å komme noen vei?

Hver gang en forelder forteller ærlig om hvordan de føler om overgangen til foreldreskap, åpner det for en mulighet for støtte fra familiens nettverk. Uansett om du føler at alt er akkurat som du hadde forventet, eller om du er fullstendig overveldet av usikkerhet, så kan det føles godt å snakke med andre om det å bli forelder. 

Hvis du har ting du synes er vanskelig, kan det føles godt å vite at du ikke er alene. Og hvem vet? Kanskje en annen forelder har en erfaring du kan bruke, slik at babyen din også blir med på rullingen?

Kanskje du er den forelderen som har overskuddet til å tilby litt kjærkommen omsorg til barselgruppen og for eksempel kan vise dem hvordan de legger babyen litt bedre i hengevuggen – eller låne dem din?

 

Når det er vanskeligere enn vanlig: Slik kan du få hjelp

De små tingene kan være enkle nok å snakke om. Imidlertid kan det være vanskeligere å snakke om de mer sårbare tingene. Tanker eller følelser som du strever med å ha.

Vi kjenner nok alle til omtalen av å ville «hive babyen ut av vinduet» – og det kan lett høres ut som en litt morsom omtale av strabasene man kan oppleve. Det siste du forventet deg var nok følelsen av å ville rope, skrike og ta seg en lang tur, langt unna babyen – eller drømme om at babyen hadde en pauseknapp.

Hvis du opplever slike tanker og følelser, bør du vite at det skjer med mange. Mange flere enn du kan forestille deg. Dette henger blant annet sammen med det enorme forventningspresset som hviler på foreldrene om å klare alt – og smile mens de gjør det. 

Hvis du opplever at det hele føles vanskelig, så si det til noen du stoler på i nettverket ditt – eller helsesøsteren eller legen din. Be om hjelp til å justere forventninger og logistikk til et mer realistisk nivå.

Det sier seg selv at du for eksempel ikke kan ha en treretters middag og et skinnende rent hjem hvis du knapt sover om natten. Det er helt normalt å måtte gi slipp på visse forventninger når junior setter dagsordenen for de første mange månedene.

 

Realistiske forventninger til den første tiden som forelder

Det er umulig ikke å ha forventninger til livet som forelder. Så med det i tankene, hvordan kan realistiske forventninger så se ut? 

Det kan for eksempel være noe med å forvente å bruke sprinkelsengen mer som oppbevaring enn seng. Eller å forvente å se på med stjerner i øynene mens babyen hviler på magen din. Det kan også være det å forvente å ta i bruk tøybleier over alt – men simpelthen ikke kunne se annet enn å sparke det til et hjørne.

Kanskje kan realistiske forventninger også handle om at det som blir sagt midt på natten, i tåken av søvnmangel, ikke gjelder når sola står på himmelen igjen? Eller hva med å forvente at du vil få øyeblikk hvor du føler at alt bare fungerer – og øyeblikk når du føler at du famler i blinde? 

En liten ting som kan hjelpe er å tenke på enhver situasjon som «akkurat nå» – i sikker forventning om at den ikke varer evig. Forvent at det går over – alt går over igjen. Både det lette og det tunge.

 

Oppsummering

• «Sove som en baby» er et vidt begrep. Du kan derfor forvente å bli overrasket – uansett hva.
• Det kan være stor forskjell på forventninger til det å bli forelder – og hvordan det faktisk føles.
• Hvis virkeligheten viser seg å være en helt annen, kan noen foreldre oppleve en følelse av tap av kontroll.
• Forventninger kan skape et press hvis man ikke klarer å tilpasse dem til sin nåværende situasjon.
• Du kan i stor grad lette presset på deg selv ved å tilpasse deg den faktiske situasjonen du er i – og si farvel til alle forventninger.
• Uansett om du føler at alt er akkurat som du hadde forventet, eller om du er fullstendig overveldet av usikkerhet, så kan det føles godt å snakke med andre om det å bli forelder.
• Det er mer normalt enn du tror å ha følelser av å ville «hive babyen ut av vinduet». Dette henger blant annet sammen med det enorme forventningspresset som hviler på foreldre om å klare alt.
• Snakk med helsepersonell eller lege hvis tankene føles som mer enn et øyeblikk av overveldelse og maktesløshet – eller hvis tankene blir for styrende.
• Det kan også være det å forvente å ta i bruk tøybleier over alt – men simpelthen ikke kunne håndtere annet enn å sparke det til et hjørne.
• En liten ting som kan hjelpe er å tenke på enhver situasjon som «akkurat nå» – i sikker forventning om at den ikke varer evig.