Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Sovende Børn.
Moonboon jobber tett med NGO, Sovende Børn og deres team av spesialister, for å gi oppdaterte, relevante råd og veiledning om baby- og barnesøvn. Les mer om Sovende Børn nederst i innlegget.
Når du er gravid, så spøker alle med at du aldri vil komme til å sove igjen, når den lille først har meldt sin ankomst. For noen viser det seg å bli nærmest en sannhet - i det minste er det slik det kan føles.
Hengevugge, bæresjal, yogaball, white noise, pink noise, blendingsgardiner og daglige skrittellinger på godt over 10.000. Slik kan hverdagen se ut med en liten skapning i huset. Alt sammen mens du prøver å få babyen til å sove.
Det er imidlertid enkle ting som kan hjelpe til med å få den lille til å sove mer - og som kan hjelpe dere som foreldre med å få en større forståelse av babyen, og barnets søvn.
Søvnrådgiver Mia Bjørnfort fra Sovende Børn vil her gi sine beste 10 tips, som alle foreldre bør vite om baby- og barnesøvn.
- Barnet ditt er programmert til å søke fysisk kontakt med deg
- Babyen din kan allerede sove, og trenger ikke å «lære å sove»
- Oppvåkninger om natten er naturlige, og tjener et formål
- Å trenge hjelp til å sove er helt normalt
- Det er normalt å føle seg helt fortumlet når man blir vekket
- Babyens utvikling er ikke avhengig av lange søvnperioder
- Lys, luft og aktiviteter i fast døgnrytme hjelper søvnen – for dere begge
- Melk er en enkel og naturlig snarvei til å sove
- Søvn kan være på mange måter
- Babyen din tåler at du prøver å gjøre det litt annerledes
- Sammendrag
1. Barnet ditt er programmert til å søke fysisk kontakt med deg
Kanskje du opplever at babyen din sover tungt og godt i armene dine – og åpner øynene i det sekundet du legger den fra deg, veldig kort tid etter?
Babyen din er naturlig programmert til å gråte hvis han innser at han er alene. Babyen din vet ikke at den ble født i «vår tid». Den oppfører seg fortsatt som om den ble født midt på savannen – blant alle slags farer. Barnet ditt har et instinkt for alltid å være i nærheten av en voksen, som kan gi trygghet, sikkerhet og melk.
Det er derfor en hengevugge, vugge eller et bæresjal fungerer så bra for mange babyer. Gyngebevegelsene er med på å fortelle babyen, at den er trygg hos en omsorgsperson.
Det er derfor ingenting galt med babyen din, hvis han eller hun ikke vil legge seg ned på egen hånd - hen er bare en baby.
Dette gjelder forøvrig også for eldre barn, som viser at de har et behov for kontakt når de legges til å sove, eller når de våkner om natten.
2. Babyen din kan allerede sove og trenger ikke å "lære å sove"
Babyen din har tilbrakt de siste månedene i livmoren, og brukt tiden på å sove og være våken. Helt uten noen form for hjelp - bortsett fra lyden av tarmer, blod i venene, hjerteslag og gyngebevegelser fra kroppens aktiviteter.
Babyen din kan allerede sove. Det har den vært i stand til å gjøre i lang tid. Men i det nye livet utenfor livmoren er det andre lyder. Følelsen av kroppen er annerledes, og kanskje det klør i bleien. Babyen din må derfor venne seg til å sove utenfor livmoren – blant veldig mange sanseinntrykk som den aldri har opplevd før.
Det tar tid. Men det gode er at det kommer helt av seg selv, med kjærlig og omsorgsfull støtte fra foreldrene. For hver gang du vugger, koser, klemmer og synger babyen din i søvn, viser du den hvordan søvnen utenfor det beskyttede miljøet i livmoren kan se ut, og føles.
Du hjelper barnet ditt med å sove tusenvis av ganger, helt inntil han eller hun er utviklingsmessig klar til å sovne med mindre og mindre hjelp. Det er dette som danner grunnlaget for at barnet senere skal kunne gjøre det på egen hånd – enten det skjer etter noen måneder, eller noen år.
3. Oppvåkninger om natten er naturlige, og tjener et formål
Det er naturlig for babyen å våkne opp flere ganger om natten i sitt første leveår. For mange barn også i det andre året av livet. Det er naturlig for babyen – men kan være veldig vanskelig for foreldrene.
Hensikten med disse oppvåkningene er igjen å sikre at foreldrene ikke beveger seg bort fra babyen. At barnet kan få melk, kontakt, trygghet og sikkerhet gjennom hele natten, etter behov. Det stimulerer en sunn regulering av hele barnets fysiologi: hjertefrekvens, blodsukker, blodtrykk og pust.
Disse tingene hjelper babyen med overgangen fra fostertilstanden til livet utenfor livmoren. Senere hjelper det også barnet i de mange store utviklingssprangene.
Dette er en av grunnene til at det anbefales at barnet sover i samme rom som foreldrene i de første 6 månedene - minst. Aller helst bør det være i 12 måneder eller lenger. Dette fordi foreldrenes lyder og pust bidrar til å regulere barnets søvn, og stimulerer og regulerer de små oppvåkningene og barnets pust.
4. Å trenge hjelp til å sove er normalt
Babyen har blitt vugget og har hatt naturlige dempede lyder ("white noise") og berøringer i all sin tid inne i livmoren - det er den «verden» som babyen kjenner til når den blir født. Den har aldri opplevd sult, kulde, varme, skarpe lyder, sterkt lys eller andre sanseinntrykk som ikke var 100 % tilpasset til barnets behov.
Barnet er derfor allerede «skapt til» at alt dette skal være en vane - en rutine, om du vil. Rutiner eller vaner regulerer nervesystemet til alle mennesker, enten du er voksen eller barn. En voksen kan i de fleste tilfeller rasjonalisere seg frem til at noe er ufarlig ved å bryte rutinen, eller ved å endre vanen - eller når vanen ikke lenger er et alternativ.
Dette er rett og slett fordi du som voksen har opplevd disse situasjonene med å bryte rutiner, endre vaner og tilpasse deg forskjellige endrede omstendigheter. Folk har blitt vant til det ufarlige i disse ukjente situasjonene – i hvert fall til en viss grad.
Babyen har ikke utviklet dette ennå. Babyens hjerneforbindelser dannes kontinuerlig når babyen danner nye opplevelser, og det skal mange, mange repetisjoner til for å danne disse forbindelsene i hjernen – og deretter mange, mange repetisjoner med god og kjærlig støtte - for å sikre at disse sammenhengene forankres i hjernen.
Dermed: Neste gang du vugger babyen din til å sove, tenk på at du bygger vitale forbindelser i hjernen. På lang sikt vil det hjelpe babyen din til å sovne, uten din hjelp.
5. Det er normalt å føle seg helt fortumlet når man blir vekket
Søvnsyklusen din er omtrent 90-120 minutter om gangen. Babyer, derimot, er på 45 minutter +/-. Det er derfor absolutt ingenting galt i å føle seg litt surrete av å bli vekket opp, igjen og igjen. Du kan bli sliten og trøtt, uansett om du kjenner til denne informasjonen eller ikke. Men noen ganger kan det være fint å forstå hva som skjer. Så kan du ofte bedre forholde deg til det.
Å bli vekket igjen og igjen avbryter kroppens normale søvnsyklus. Dette betyr at kroppen din ikke "er ferdig" med å sove. Kroppen vil kontinuerlig forsøke å tilpasse søvnen din, slik at du får mest mulig dyp søvn og minst mulig lett søvn.
En slags prioritering av hvilken søvn som er viktigst på det gitte tidspunktet. Dette er sånn sett smart nok. Å bli vekket fra dyp søvn er nettopp derfor grunnen til at du blir så forvirret. Det er som å bli trukket opp fra det dypeste hav – hvor oppvåkning fra en lett søvn føles som om du bare lå i vannkanten og plasket.
Hvis du kan, prøv en gang i blant å få for eksempel 2-3 timers søvn uten avbrudd. Selv om det bare skjer en gang i uken, kan det stadig gjøre en stor forskjell.
Jo lenger tid du opplever å få avbrutt søvnen, jo mer vil du oppdage at dine kognitive evner påvirkes. Det kan være enkle ting som å huske, danne logiske setninger, ta beslutninger basert på en rekke opplysninger, etc. Noen foreldre blir veldig påvirket av den avbrutte søvnen, mens andre ser ut til å tilpasse seg lettere. Det ene er ikke mer riktig enn det andre. Det er bare forskjellige reaksjoner fra forskjellige mennesker, ut fra forskjellige omstendigheter.
Du har derfor ikke fått en «ammehjerne» eller blitt dum av å være hjemme i fødselspermisjon. Hjernen din har bare litt mere vanskelige vilkår i akkurat denne perioden av livet ditt.
6. Babyens utvikling er ikke avhengig av lange søvnperioder
Babyen din trenger ikke to, tre eller fire timers søvnperioder for å utvikle seg normalt. Babyens fysiologi er skapt for å tåle oppvåkningene – også selv om det har stått på i to, tre eller fire år.
Foreldre kan ofte være bekymret for om deres baby får nok søvn, eller om den oppnår en "dyp søvn". For eksempel kan mange bli bekymret hvis babyen våkner hver eller annenhver time om natten, eller sover små powernaps hele dagen. Spørsmålet som oppstår hos noen foreldre er: "Får barnet mitt nok søvn eller god nok søvn, og påvirker dette utviklingen av barnet mitt? "
Svaret er at dyp søvn absolutt er viktig, samt at bekymringene er helt naturlige. Heldigvis er bekymringene ofte unødvendige, da barnet i de aller fleste tilfeller får akkurat den søvnen de trenger.
En babys søvnsyklus tar hensyn til barnets nåværende behov og utviklingsstadium. Nettopp fordi oppvåkninger hvor man trenger hjelp er biologisk normalt. Barnets søvnsyklus inneholder altså både dyp og lett søvn – og alle barnets søvnfaser har sin helt egen funksjon.
Hvis babyen din har blitt vekket av en plutselig lyd eller en annen forstyrrelse, vil kroppen regulere de neste søvnrundene. På den måten får babyen alltid den søvnen den trenger, godt hjulpet av din omsorgsfulle søvnhjelp, enten det består av en hengevugge, en vugge, en dosis melk, at du synger for barnet, eller «white noise».
7. Lys, luft og aktiviteter i fast døgnrytme hjelper søvnen - for dere begge
Lys, luft og aktiviteter i en fast døgnrytme hjelper søvnen på vei for dere begge. Søvn reguleres av to søvnregulatorer. Den ene er det som kalles søvn- og våkenhetsbalansen, også kalt søvnpress - eller bare "tretthet". Den andre er døgnrytmen, den sirkulære rytmen med dag og natt.
SØVNPRESS
Søvnbalanse og søvnpress er betegnelsen for signalstoffet adenosin, som utskilles i kroppen vår i løpet av våre våkne timer. På et tidspunkt blir søvntrykket så høyt at vi må sove – du kan si at balansen mellom det å være våken og å sove, tipper. Når vi sover, tipper balansen tilbake til våkenhet igjen. Dette gjelder for alle aldre. Jo yngre en baby er, desto raskere er balansen mellom våkenhet og søvn. Babyen blir fort trøtt – og hurtig våken igjen.
DØGNRYTME
Den andre søvnregulatoren er døgnrytmen, som primært styres av lys og mørke, og som understøttes av sosiale aktiviteter som å spise eller å være aktiv på dagtid. Døgnrytmen nullstilles hver dag, når det første lyset treffer netthinnen. Selv en til to timers forskyvning av døgnrytmen forårsaker en forstyrrelse i kroppen som ligner på jetlag.
Når babyen din fødes, vet den ikke forskjell på dag og natt - og det er dette som styrer døgnrytmen. Derfor styres den utelukkende av søvnpress - balansen mellom å være trøtt eller utsovet.
Faktisk må babyen din være minst 3-4 måneder gammel før signalstoffet melatonin, som signaliserer "natt", produseres i store nok mengder til å ha en merkbar effekt. Og likevel ikke: Studier viser at barn som allerede fra fødselen av utsettes for godt lys og aktivitet i dagtimene, utvikler dette tidligere, enn barn som ikke utsettes for det samme.
Så hvis du vil hjelpe babyen din med å merke forskjell på dag og natt - og støtte denne biologiske prosessen - er det opp og i gang. Ut i lyset, luften og livet med babyen din.
Bonus: Dette hjelper din egen kropps evne til å regulere seg selv. Dersom du ammer, hjelper også brystene dine til med å skille ut «aktivitets- og søvnhormoner» i melken, til de riktige tidspunkter på dagen. Dette understøtter også babyens etablering av en døgnrytme.
8. Melk er en enkel og naturlig snarvei til å sove
Som vi nettopp skrev i avsnitt 7, så inneholder morsmelken signalstoffer, eller hormoner. Hormonene hjelper barnet med å etablere og regulere døgnrytmen – for både forelderens og barnets skyld.
Brystmelk er ganske enkelt laget for å berolige, trøste, slukke tørst og stille sult. Samt for å signalisere når det er natt og dag. Når babyen suger inn melken om dagen, beroliger det babyen og hjelper den med å sovne. Uansett om det er morsmelk eller morsmelkerstatning.
Hele spillet mellom den som ammer og babyen er designet for å justere balansen mellom våkenhet og søvn. Babyens sutting, den voksnes kjærlige armer, de beroligende hormonene i morsmelken og utskillelsen av CCK-hormonet i babyens mage, gjør babyen trøtt og søvnig. Prosessen er rett og slett utviklet for å hjelpe babyen med å sove. Om natten, med den ekstra bonus at morsmelk inneholder melatonin og andre søvnfremkallende hormoner, som bare kan være til stede i nattetimene.
Babyen trenger melken uansett, så du kan bare si «takk for hjelpen» til den varme melken, og «sov godt» til babyen din.
9. Søvn kan være på mange måter
Det finnes ikke noe som heter «riktig og feil» søvn. Det kan være søvn som ikke fungerer – og det er noe helt annet. Det er søvn, uansett om babyen din sover 30 minutter om gangen i et bæresjal etterfulgt av en times lur i sengen, eller om dere starter med 45 minutter full av melk i hengevuggen eller vuggen, etterfulgt av en flaske melk på sofaen. All søvn er god søvn – så lenge det fungerer for dere.
Noen babyer elsker barnevognen fra det sekundet de ligger i den og liker å ta både tre og fire timer på rappen. Andre babyer gråter bare de ser den, men ligger gladelig i Hengevuggen eller Vuggen, helt inntil du lurer på hvorfor det ikke kommer noen lyder fra babyen.
Noen babyer trenger å småspise litt ved brystet, eller få flaske hver time, mens andre babyer ikke kan fullføre måltidet raskt nok og etterpå sover i flere timer.
Noen småbarn gjør nesten gymnastikk i søvne, og drar nytte av en tett gjemt dyne eller en vektet pose for å hjelpe dem til å føle kroppen sin. Andre kan ikke klare å ha så mye som en en flik av dynen oppå seg, uten å bli skikkelig opprørt.
Noen babyer sover 15 timer om dagen når de er ni måneder gamle, mens andre sover ni timer om dagen. Noen sover tre-fire powernaps eller en lang og to korte lurer, når de er ni måneder. Andre sover en lur, og så er de ferdige med det for den dagen. Noen legger seg når klokken er 19, andre er oppe sammen med mamma og pappa til klokken er mange.
Alt er normalt - og det handler om å finne ut hva barnet ditt, og du selv, er komfortabel med. Og så finne ut av det igjen og igjen, som det endrer seg med ukers eller måneders mellomrom.
Så lenge babyen din vokser som den skal, fyller bleiene sine, stort sett er glad, vil leke og søker kontakt med deg (og ledninger og skuffer og fjernkontrollen) er det åpenbart at babyen får nok søvn.
Så vi sier det igjen - det er ikke noe som heter «riktig og feil» søvn.
Finn løsningene og de hjelpemidlene som fungerer for deg, og lukk øynene og ørene for alt annet.
10. Babyen din tåler at du prøver å gjøre det litt annerledes
Barnet ditt er ikke laget av porselen. Enten det er ditt første eller sjette barn, er babyen din laget for å tåle at du prøver å gjøre det litt annerledes. At du egentlig ikke vet hva du gjør. Både du og babyen din er og vil forbli pattedyr – det er født til at dere finner ut av det sammen, mens dere prøver dere frem.
Så har vi bøker og fagfolk, og artikler på nettet – akkurat som denne du leser nå.
Det kan være nyttig å ha noe å orientere seg mot, men du kan også støte på ting som ikke akkurat er brukbare. Ting som kanskje setter i gang mere engstelige tanker.
Babyen din har ingen anelse om denne informasjonen, gode triks eller planer for "gode søvnvaner". Babyen din kjenner kun deg, og ser på deg alene, mens han eller hun prøver å finne ut av hva som skjer. Babyen forteller deg hva den trenger - og avleser om du har forstått hva han eller hun vil - eller om det må skrus litt på typen av gråt, og på volumet.
Det er det, du må huske. At dere to er de som skal finne veien sammen. Noen ganger finner du ut av noe som fungerer med en gang. Andre ganger vil du finne ut at det ikke var veien å gå.
Du kan ha informasjon fra artikler som denne i tankene, som noe du kan støtte deg til, slik at du ikke starter fra null. Det meste av det vil trolig passe rimelig godt i forhold til babyen din, fordi babyer heldigvis også er like på mange måter. Men det vil også være noe som du ikke kan bruke i forhold til babyen din i det hele tatt.
Hvis du legger babyen din i barnesengen og får et hyl som svar, eller hvis babyen babler fornøyd i hengevuggen eller vuggen - så har du funnet løsningen for dere. Det spiller ingen rolle hva fagfolk, bøker eller artikler sier.
Prøv deg frem med leggerutiner, forskjellige hjelpemidler som bæresjal, dyner, white noise-lyder, forskjellige tempi på vuggemotoren, små eller store kosekluter osv. Bruk det som fungerer, så lenge det fungerer - og når det ikke fungerer lenger, så prøv noe annet.
Prøving og feiling kan rett og slett ikke gjøre noe - fordi det ikke finnes noe som heter «riktig eller feil» søvn.
11. Sammendrag
- Barnet ditt er programmert til å søke fysisk kontakt med deg.
- Babyen din kan allerede sove og trenger ikke å "lære å sove".
- Oppvåkninger om natten er naturlige og tjener et formål.
- Å trenge hjelp til å sove er ganske normalt.
- Det er normalt å føle seg helt fortumlet når man blir vekket.
- Babyens utvikling er ikke avhengig av lange søvnperioder.
- Lys, luft og aktiviteter i en fast døgnrytme hjelper på søvnen – for dere begge.
- Melk er en enkel og naturlig snarvei til å sove.
- Søvn kan være på mange måter
- Babyen din tåler at du prøver å gjøre det litt annerledes
Om Sovende Børn
Sovende Børn er et univers på nett for foreldre og fagpersoner som søker veiledning og informasjon om babyer og barns søvn og søvnproblemer.
Formålet er å gi foreldre og fagpersoner riktige verktøy til å ta informerte valg som passer til det enkelte barns søvnsituasjon.
På deres nettsted og sosiale medier kan du finne oppdatert og pålitelig informasjon om tilgjengelig forskning samt webinarer, workshops, kurs m.m.
