Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Sovende Børn.
Moonboon jobber tett med NGO, Sovende Børn og deres team av spesialister, for å gi oppdaterte, relevante råd og veiledning om baby- og barnesøvn. Les mer om Sovende Børn nederst i innlegget.
Babyen din våkner, gråter og vil ha melk idet du bare tenker på å legge fra deg babyen.
Du klarer bare ikke finne ut hva det er du gjør galt. Er det noe galt, gjør jeg det feil og hvorfor våkner babyen hele tiden? Er det ikke nok melk eller har den lille vondt?
Tankene kan være mange og fulle av bekymringer når man har en liten baby. Spesielt hvis du opplever at babyen ikke bare spiser og heller tar seg en lang lur.
Fortvil ikke – bekymringene er HELT normale og vi har dem alle. I denne artikkelen vil ammespesialist Birgitte Kasse og søvnveileder Mia Bjørnfort fra Sovende Børn forklare litt om hva som kan være årsaken til at babyen din ønsker å være i armene dine og ha melk – hele tiden!
Ansvarsfraskrivelse:
Denne artikkelen beskriver babyer som ikke finner roen andre steder enn i armene dine. Foreldre til babyer med denne atferden er ofte bekymret for at det er noe galt med babyen deres eller at de gjør noe galt, som gjør at babyen ikke finner roen i f.eks. en seng eller vugge. De kan føle seg presset til å «lære babyen å sove selv», til tross for at babyen stadig ønsker kontakt. Hvis du har en baby som uten problemer finner roen andre steder, så er dette også ganske normalt – akkurat som noen babyer kan svinge mellom begge deler enten med jevne mellomrom eller til og med i løpet av samme dag.
En menneskebaby er et pattedyr og en primat
Mennesker er pattedyr og primater. Det er biologi – og det er ikke noe man kan endre på. Det ligger altså i vår natur.
Men vi er noen usedvanlig underutviklede pattedyr og primater. Vi kan verken følge moren vår eller henge oss fast på henne. Hun kan heller ikke forlate oss i en hule eller reir og gå på jakt etter mat. Da dør vi av sult og manglende varme og kontakt før hun er tilbake igjen.
Menneskebabyer minner faktisk mest av alt om kenguruer. Vi har bare ikke en pung som babyen kan vokse seg stor og sterk i.
Når alt kommer til alt, er menneskebabyer faktisk ikke klare til livet utenfor livmoren i det hele tatt – og det å ha denne informasjonen kan gjøre en enorm forskjell i ens forståelse av babyers atferd.
Det 4. trimesteret: Babyen er ikke ferdig utviklet ved fødselen
Kanskje du har hørt om «det 4. trimesteret»? Det er en måte å beskrive det faktum at menneskebarnet blir født før det egentlig er ferdig utviklet.
Barnet ferdigutvikles utenfor livmoren – noen kaller dette for «exterogestation» («utenfor livmoren»).
Menneskebabyer er fullstendig hjelpeløse små vesener som trenger konstant melk, varme og omsorg – derav sammenligningen med kenguruer.
Babyen trenger en slags «utvendig livmor» for å kunne bli ferdig utviklet, akkurat som kenguruen har pungen.
En «utvendig livmor» må ha noen av de samme egenskapene som en ekte livmor:
- Konstant tilgang på mat
- Konstant tilgang til berøring/kontakt
- Konstant tilgang til å høre, lukte, sanse sin mor (eller annen kjent omsorgsperson)
- Konstant tilgang til vuggende bevegelse.
Det er veldig lett å se hvordan en brystkasse, en eller to armer, et bæresjal eller en hengevugge som minner om tiden i magen kan tilby noen av de samme tingene.
5. og 6. «trimester»: Du er den trygge basen
Ved slutten av 4. trimester, altså når barnet er rundt 3–4 måneder gammelt, er barnet klart til å delta aktivt i livet utenfor livmoren. Barnet begynner å se ordentlig, vender oppmerksomheten sin mot verden og begynner å klamre seg til de voksne rundt seg. Og babyen sitter nå ofte som fast inventar på hoften, holdt av en voksens arm.
De små armene og bena holder også godt fast om den voksnes kropp, mens det rekkes ut, pekes og undersøkes. Verden kan oppleves fra en trygg og sikker base – det er slett ikke dumt.
Babyen er imidlertid fortsatt nevrologisk og motorisk underutviklet i forhold til andre pattedyr og/eller primater, og det vil ta lang tid før babyen er klar til å bevege seg ut i verden av egen kraft.
Når babyen er rundt 9 måneder gammel, vil den vanligvis ha lært seg å krabbe, bevege seg fremover eller stavre seg rundt på egen hånd. Dette beskrives også ofte som «9 måneder inne og 9 måneder ute».
Imidlertid vil babyen din stadig hele tiden orientere seg mot deg og vende tilbake til ditt trygge bryst og favn i flere år til – verden er stor og kan virke overveldende.
Tilknytningsatferd: Når babyen søker tilbake til deg
Så når du igjen og igjen opplever perioder hvor babyen søker favnen og melken din, enten det kommer fra bryst eller flaske, så er det fordi du, kroppen din og dine kjærlige armer er babyens «hjem». Akkurat som kenguruungen som kryper ned i pungen når verden virker litt for stor.
Gjennom din tilstedeværelse og kjærlige omsorg i babyens første levetid har du vist deg som den trygge basen som gir ro, trygghet – og deilig varm melk. Babyen din er knyttet til deg gjennom deres felles opplevelser, hvor du har lest babyens behov og oppfylt dem så godt du kunne. Du har vist at du er der og er sammen med babyen din, både når babyen har det vanskelig og godt.
Når babyen din søker deg, kalles det derfor «tilknytningsatferd» – uansett om det skjer ved at babyen din smiler og leker for å få oppmerksomheten din eller ved at den gråter og rekker ut til den er tilbake i dine trygge armer.
Når babyen din vil sove på deg og eventuelt også ha melk konstant, vil det derfor i de fleste tilfeller handle om at barnet går gjennom noe som er vanskelig, og derfor søker den tryggheten og omsorgen som du representerer. Babyen kan være syk, gå gjennom noe vanskelig, som f.eks. barnehagetilvenning, eller rett og slett være i fysisk eller psykisk utvikling, som f.eks. å ha oppdaget sine egne hender.
Uansett kan du stole på at babyens atferd ikke bare er naturlig, men også en stor kjærlighetserklæring til deg og et tydelig bevis på effekten av all omsorgen du gir babyen din hver dag.
Hva kan du gjøre når babyen bare er fornøyd i armene dine og søker melk hele tiden?
Det kan føles ganske overveldende når babyen bare vil være sammen med deg eller partneren din.
Da er det viktig at du vet at det er normalt at babyen din trenger å holdes og ammes ofte.
Noen idéer for å håndtere perioder med behov for konstant kontakt:
Aksept!
Det er det absolutt vanskeligste – men det kan bli lettere (eller ikke fullt så vanskelig) hvis du vet og forholder deg til at det ER normal babyatferd.
Hjelpemidler:
Hengevugge, bæresjal eller bæresele kan hjelpe deg med å gi den konstante kontakten og/eller vuggen som babyen din trenger.
Gjester som gjerne vil holde babyen.
Kanskje de til og med vil ta med seg mat eller bare rydde kjøkkenet?
Sov med babyen ved brystet:
Du kan ta babyen med deg til sengs slik at dere kan sove sammen og amme liggende. Det krever bare litt forberedelse og kunnskap.
Gjør det hyggelig for deg selv:
Finn en serie eller bok du kan kose deg med mens du sitter/ligger med babyen. Lag en «matpakke» til deg selv og en drikkeflaske til timene på sofaen/sengen.
Har du behov for å komme deg UT?
En bæreutstyr kan hjelpe deg med å komme deg ut av hjemmet selv om babyen din trenger å være i konstant kontakt. Kanskje du med litt innsats kan trekke skjorten eller jakken din over babyen, slik at babyen fortsatt er nær deg uten så mye klær?
Er du mettet på hudkontakt og trenger en pause?
Det kan være svært vanskelig å si ifra og sette en personlig grense hvis det betyr at babyen din blir opprørt. Noen ganger skal det ikke nødvendigvis mye «pause» til – og i de fleste tilfeller kan babyen beroliges noenlunde akseptabelt i armene til noen andre, så lenge denne personen kan bevare roen selv om babyen din er urolig.
Er du usikker på om du har nok melk fordi babyen din vil amme hele tiden?
Det er naturlig å få tanker om «for lite melk» hvis babyen hele tiden søker brystet. Det å søke til brystet handler ikke bare om melk, men også om den tryggheten babyen får av å ligge ved brystet, uansett om barnet sutter aktivt eller ikke.
Noen babyer spiser store måltider, andre foretrekker småspising. Noen bryster kan ha mye melk i seg, andre bare litt melk om gangen. Det er det totale inntaket over 24 timer som betyr noe – ikke om babyen din får i seg melken på 8 eller 16 måltider.
Hvis du ellers har en god smertefri amming og babyen legger på seg som den skal og fyller bleien – og du også kan tydelig høre og se at babyen får melk, så er det trygt å gi slipp på frykten og stole på babyens signaler når den ønsker å ammes.
Er du redd for at melken din har «for lite næring» fordi babyen din vil spise hele tiden? La oss raskt avlive den myten: Det finnes ikke noe som heter morsmelk med «for lite næring» – ALL morsmelk er god morsmelk. Det handler bare om mengden melk babyen får i seg i løpet av ett døgn.
Obs: Har du smerter eller sår, hopper babyen av og på brystet, eller har babyen problemer med å ta flasken? Har babyen din melk som kommer ut av munnviken eller en tendens til å svelge mye luft? Da er det lurt å få en ammeveileder/helsesøster til å hjelpe deg.
For noen babyer kommer behovet for å «bo på deg» i perioder med noen dager eller ukers varighet, for andre babyer er det mer eller mindre konstant de første månedene. Noen foreldre opplever det aldri. Det er stor variasjon i babyers unike behov, akkurat som vi voksne har hver våre egne behov.
Oppsummering
- Babyen er ikke ferdig utviklet ved fødselen og gjennomgår den siste utviklingen utenfor livmoren etter fødselen.
- I likhet med kenguruunger har også menneskebabyer behov for å være i nærkontakt med en forelder og få melk mange ganger i døgnet.
- Du kan f.eks. bruk et bæresjal eller hengevugge for å møte babyens behov for kontakt og den samme beroligende, vuggende følelsen som i livmoren.
- Å ville til brystet ofte er ikke i seg selv et tegn på for lite melk – eller behov for supplering.
- Det finnes ingen morsmelk med «for lite næring», og babyen søker brystet av mange andre grunner enn sult.
OM SOVENDE BØRN
Sovende Børn er et univers på nett for foreldre og fagpersoner som søker veiledning og informasjon om babyer og barns søvn og søvnproblemer.
Formålet er å gi foreldre og fagpersoner riktige verktøy til å ta informerte valg som passer til det enkelte barns søvnsituasjon.
På deres nettsted og sosiale medier kan du finne oppdatert og pålitelig informasjon om tilgjengelig forskning samt webinarer, workshops, kurs m.m.
